Farlige nettspill

Det er hard kamp om nettspillmarkedet. det er verdt milliarder av kroner. i norge er det regulert, i andre land ikke.

De siste dagene har reportasjer her på Casinonettspill.com grundig dokumentert det vi ante fra før, at smarte og grådige aktører i spillbransjen aktivt fører mennesker ut i ulykke på Internett.

Vi har vist hvordan Bjarte Baasland, sønnen til biskopen i Stavanger, fikk en stor bonus fra spillselskapet Bet365. Det var et ledd i en prosess som brakte både Baasland og hans foreldre ut i økonomisk ruin; en kynisk utnyttelse av et menneske som var rammet av spillegalskap. Den tanken melder seg umiddelbart at myndighetene må gripe inn for å forhindre at andre nordmenn havner i samme ulykke som Bjarte Baasland.

Det er antagelig en svært vanskelig utfordring å komme til livs de verste skadene ved spill på Internett, og vi har ikke innsikt nok i dette problemet til å anbefale en bestemt løsning. Men vi er overbevist om at myndighetene må gjøre noe. Kulturminister Trond Giske har tatt til orde for å vedta en lov som forbyr norske finansinstitusjoner å formidle betaling mellom spilltilbydere og spillere. En slik lov er allerede vedtatt i USA, men den er etter alt å dømme lett å omgå. Likevel kan den virke forebyggende ved at den fremstår som en advarsel overfor mulige spillere, og slik hindrer rekruttering.

En annen mulighet er å tillate nettspill i Norge gjennom en lisensordning, slik man har gjort i Storbritannia. For å få lisens, må nettspillene tilfredsstille krav om å fange opp spilleavhengighet, informere om tapsrisikoen og følge med på spillernes alder og identitet. Teknologirådet anbefaler at Stortinget vurderer en slik ordning. Det kan virke selvmotsigende at man bekjemper nettspill ved å liberalisere norske regler, men det er kanskje riktig, slik noen hevder, at dette kan styre spillvirksomheten inn i mer kontrollerbare og håndterbare former.

En tredje mulighet er å påby internettleverandørene å sperre trafikken mellom norske brukere og utenlandske nettspillsider. Dette forsøker man i Nederland. Men løsningen er teknisk vanskelig og antagelig forholdsvis lett å omgå.

Det kan dessuten hevdes at den er i strid med ytringsfriheten. Vi for vår del ser knapt noen fare for ytringsfriheten ved at man griper inn på dette området, men vi er enig i at det likevel kan ha prinsipielle betenkeligheter. Ingen av de nevnte løsningene er ideelle. Det beste ville kanskje være om landene i EØS-området gikk sammen om felles tiltak for å motvirke skadelig spill.