Spiller du ikke,vinner du ikke!

Det er hard kamp om nettspillmarkedet. det er verdt milliarder av kroner. i norge er det regulert, i andre land ikke.

«Tallet er 2». Det er foreløpig ganske uskyldig, ikke kjøpt med svarte penger. Norsk Tipping har kontroll på lottoen. Men det er også alt.

For litt over et år siden snakket vi med den finske lederen av World Lotto Association, Risto Nieminen. Han leder en verdensorganisasjon der alle verifiserte spillselskaper er medlem. Han var overrasket over at det ikke hadde kommet noen avsløringer i Norge ennå. Og at oppmerksomheten var så liten rundt problemet. «For dette er jo en større trussel mot sport enn doping», sa han den gang. Siden har IOC-president Jacques Rogge sagt det samme. Og har like godt gitt internett skylda. Nå frykter han for London-OL.

Hva er kampfiksing? Mye mer sammensatt enn det som nå er fokus i norsk fotball. En spiller eller dommer blir tilbudt en sum penger eller andre goder, for å bidra til et ønsket resultat. Det kan være et passe klønete selvmål av en spiller, en feil idømt straffe av en korrupt dommer eller et helt lag som «slutter» å spille fordi de ikke orker mer. Vi trodde slikt var mulig å se, men det viser seg å være feil.

Først kom idretten, så kom spillet. Og spill handler om fristelsen til å tjene lettvinte penger. «Spiller du ikke, vinner du ikke» heter det på reklameplakatene som henger i de fleste norske kiosker. Det er enkel logikk. Og paradoksalt nok utgjør spillingen grunnfinansieringen av norsk idrett. I Norge er virksomheten fortsatt ganske regulert, men Norsk Tipping merker konkurransen fra utlandet. For det er den øyeblikkelige spillingen som øker mest, det som på fagspråket heter «live-betting». Norsk Tipping har begrenset mulighetene til hva man kan spille på. Internasjonalt er det mye lettere. Du trenger ikke spille på et sluttresultat, men hvordan en fotball-, tennis- eller ishockeykamp utvikler seg. Noen steder kan du til og med spille på hvilket lag som får første corner, første innkast. Hvordan skal man kontrollere det? Kulturdepartementet har sagt ja til nettspill. Men ikke til hva som helst.

Da jeg ba om gode eksempler, tok Nieminen fram tennis. En tenniskamp varer lenge. Etter hvert som kampen utvikler seg, varierer oddsen på hvordan det ender til slutt. En god spiller kan gi fra seg første sett for å øke oddsen på seg selv. Han er likevel trygg på å vinne. Tanken slo meg da Roger Federer tapte de to første gamene og det første settet til Andy Murray i søndagens Wimbledonfinale. Roger Federer er ikke mistenkt for urent spill. Men en tenniskamp er egnet, her fikk man til og med en halvtimes avbrudd på grunn av regnvær, slik at det ble enda mer tid til å spille. For to måneder siden ble en østerriksk tennisspiller utestengt på livstid. Enkelte fotballkamper har over 50 forskjellige spillvarianter. Hvem får frispark først? Det finnes ikke noe internasjonalt lovverk som regulerer dette. Det må komme.

Denne spillingen under kampens gang ansees som det største inntektspotensialet hos selskapene. I dag utgjør livespillingen 60 prosent av omsetningen internasjonalt. Den er økende. Og det trigger aktiviteten til de mafialignende selskapene som opererer mot alle land der spill foregår. De plukker seg ut unge idrettsutøvere som lar seg overtale til noen lettjente penger. Det kan spilles for mange hundre tusen kroner på en kamp i norsk 2. divisjon. Eller en islandsk håndballkamp. Aller helst der tv-kameraene ikke er til stede og der jukset ikke kan ettergås.

«Og legger tippelappen inn hver onsdag», synger Lillebjørn Nilsen i sin klassiker «Tanta til Beate». Han har ikke endret teksten. Det var før internett. Det var mens posten ennå skulle fram. Det var norsk idyll. Og det var tolv rette i tipping det handlet om, ikke lotto, joker, langodds, vinnerodds, oddsbomben, keno og annen tidtrøyte for folk som vil bli kvitt hardt inntjente penger.

På det samme møtet med Nieminen var også sportsredaktøren i den italienske sportsavisen «La Gazzetta dello Sport». Den er rosa og er Italias største dagsavis og verdens eldste sportsavis. Født til OL i Aten i 1896. Den er ikke bare formidler, men også aktør. Sykkelrittet «Giro d‘Italia» ble startet av denne avisen. For to år siden satte de en egen journalistgruppe på kampfiksing. De avdekket at den svarte spilløkonomien var større enn den hvite. En uke før fotball-EM tilbød den italienske landslagssjefen å trekke hele laget fra EM hvis det kunne komme korrupsjonen til livs. Juventus ble italiensk seriemester i vår. Tilbake på topp etter å ha blitt sendt ned en divisjon på grunn av svindel i 2006. Men sponsorene løftet den opp igjen. Og Italia endte like godt i EM-finalen, hyllet av en hel verden for den fotballen de spilte.

Dette handler ikke bare om fotball. Det handler om all sport. Første avsløring kom i 1919 da åtte spillere fra baseballaget Chicago White Sox ble diskvalifisert på livstid. Siden er amerikansk idrett blitt en av verdens mest regulerte. Men det går også an å snu fokus. Hvorfor får spillselskapene holde på slik de gjør? Det er den enden vi må begynne i.