Store tap til nettspill

Spilleautomaten Jackpot 2000- Denne finner du blant annet hos Betsafe.

For myndighetene og Norsk Tipping AS (NT) må det være svært nedslående lesing. Vi er tilbake til samme nivå som da de utskjelte gevinstautomater sto utplassert. 40 % av problemspillerne opplyser at årsaken er spillingen på nettet. Politikerne og Norsk Tipping bør ikke undres lenge over hva de resterende 60 % oppgir som årsak til deres problem!

Som tidligere leder for NOAF, hevdet vi at tiltakene myndighetene foreslo var feil. En streng regulering var veien å gå, mente vi. Lett omprogrammerbare automater verdt kr 1.2 mrd er kjørt på dynga. NTs nye automater, innkjøpt for å overta det private markedet, er solgt med et tap på ca kr 215 mill.! Enda nyere automater til en verdi ca kr 500 mill er innkjøpt. I dag «snikutrulles» de, og en øredøvende taushet omkring de nye automatene kan sees på som en måte å omgå lokalpolitikernes skepsis på? Vi vet heller ikke om de er med på hjelpelinjens statistikk?

I et politisk umotivert Norge, hvor Stortinget skulle hatt innflytelse og makt, ser politikerne en annen vei. De er fornøyd med at andre, med mindre moralsk ballast står frem og tar grep. NT og myndighetene forsøkte å gjøre avlivingen av automatbransjen kjapp og vanærende gjennom en massiv mediestorm. De forsøkte seg på en moderne form for kjølhaling. Vi forsøkte det moderne alternativet, veien gjennom lov, sannhet og rett, og tapte. I «det store grepet», som statsråd Svarstad Haugland lanserte i sammensvergelse med NT og de store organisasjonene, ser vi konturer av et «økonomisk regnskap». Etter automatforbudet har NT tapt et enormt marked til nettspill. Det er en illusjon å tro at man greier å stoppe nordmenns spill på utenlandske nettspill. Dette er kanskje blitt en permanent del av det norske spillemarkedet.

Det er prisen for at politikerne ikke så at det var en dans rundt gullkalven, hvor politisk makt var motivet. Man kan drive med skadeutryddelse en stund. Driver man det for langt, kan man bli tatt av sin egen gift!

Spilleavhengighet er ille for dem det angår. Like ille, sett med forvaltningsøyne, er at pengestrømmen ut av landet ikke lenger kommer gode formål tilgode. Det mest beklagelige som skjedde under prosessen, er at de store organisasjonene i Norge deltok aktivt i konspirasjonen, for å få sine sugerør ned i statskassen. De solgte sin selvstendighet som frivillige organisasjoner. Tilbake sitter mange små lag, uten inntekt, og uten utsikt til inntekter. Man skal ha tykk hud for å stå oppreist uten ryggrad. «Det store grepet» i spillepolitikken har vist seg å være et feilgrep, sosialt og økonomisk. Bransjens milliardtap er ikkedet verste. Verre er det for lag som tapte sine inntekter. Men aller verst: Moralen tapte, fullstendig!